A Christmas Carol [Blu-ray]

La oss begynne med noe positivt. Robert Zemeckis har regissert noen av de mest underholdende filmene som bidro til å forme min ungdomstid; Tilbake til fremtiden-trilogien, Romancing the Stone og ikke minst Who Framed Roger Rabbit?, var alle glitrende eksempler på god historiefortelling. Driften til å hele tiden dytte filmmediet videre har vært åpenbar hos Zemeckis og han har ikke vært redd for å ta i bruk nye teknikker. Storsuksessen med Forrest Gump på midten av 1990-tallet gjorde sitt til å føre digitalt filmskaperi hakket videre. Men så ble det bråstopp. I 1997 etablerte Zemeckis produksjonsselskapet Image Movers og har produsert en rekke filmer på egenhånd før Disney kjøpte opp selskapet i 2007. Midt oppe i dette oppdaget Zemeckis motion capture-teknikken, eller motion performance som Zemeckis pynter på det til å hete, og begynte en ørkenvandring som har gitt oss filmer som Polareksepressen, Beowulf og nå senest A Christmas Carol.

Motion capture-teknikken går ut på å ikle skuespillere drakter fulle av sensorer som registrerer bevegelser og sender data til en datamaskin, hvorpå bevegelsene kan overføres til en digital dukke. Zemeckis tar denne teknikken et steg videre ved å utstyre hver skuespiller med en hjelm hvor fire kameraer registrerer ansiktsmimikk og gir mulighet til også å overføre dette til dukken. Målet er å gi et så realistisk preg på den digitale 3d-animasjonen som overhodet mulig. Resultatet er at de digitale dukkene oppfører seg nettopp som dukker og selv om bevegelsene nok er realistiske oppfattes karakterene som zombieaktige dødninger blottet for sjel og sjarm. Teknikken har vært igjennom en videreutvikling siden Polarekspressen i 2004, men det er ikke nok til å levere et troverdig resultat. Menneskene ser ut som om de har på seg julebukkmasker.

Dickens' historie om Scrooge er velkjent og adaptasjoner florerer på film, TV og teater. En av hovedbevegelsesgrunnene for denne versjonen synes å være troen på at motion capture-teknikken, sammen med digital 3d-animasjon og visuelle effekter i større grad enn på tidligere filmversjoner greier å formidle historien slik Dickens skrev den. Vi møter Ebeneezer Scrooge på julaften ved kisten til hans nylig avdøde forretningspartner Marley. Gamle Scrooge synes ikke særlig påvirket av tapet og er mer opptatt av at begravelsesagenten tar seg for godt betalt. Scrooge humper tilbake til kontoret og tilbringer julaften der alene.

Hopp så syv år frem i tid og en ny julaften står foran Scrooge og hans nye bokholder Bob Cratchit. Til tross for at høytiden er rett rundt hjørnet, er Scrooge i sitt sedvanlige dårlige humør og gir ikke ved dørene. Verken når han får spørsmål om å hjelpe de fattige i denne juletiden, eller ved å la Cratchit komme tidlig hjem til familien sin på julaften. Da Scrooge karrer seg hjem utpå kvelden julaften, møter han sin gamle kompanjong, Marley, i form av et gjenferd. Marley kan fortelle at Scrooge kommer til å møte tre ånder i løpet av natten - fra julen som har vært, julen som er og julen som kommer. Disse tre vil vise Scrooge hvilke muligheter han har latt gå til spille som ung, hvor ondskapsfull han oppfattes i dag og hvordan det vil gå i fremtiden hvis han fortsetter sin fremferd. Spørsmålet er om det Scrooge opplever i løpet av natten vil være skremmende nok for ham til å endre sitt vis.

Jeg lot meg imponere over de første scenene i filmen, da Scrooge bøyer seg over kisten til kompanjongen Marley. Hadde Zemeckis virkelig fått motion capture til å fungere? Men så dukker begravelsesagenten opp i bildet og følelsen av å se på et utdatert vokskabinett returnerer sammen med de gruvekkende minnene fra Polarekspressen og Beowulf. Med unntak av ansiktet til Scrooge, virker de andre karakterene som om det har fått ansiktet smørt utover en maske og øynene ser fullstendig døde ut. De fleste karakterene beveger seg med et mekanisk preg som setter animasjonen tilbake til amatørnivå. Det er faktisk ikke slik at en nøyaktig registrering av virkelige bevegelser, gir opplevelsen av naturtro bevegelse på film. Det som kunne ha vært en grei filmopplevelse, stagnerer ved maskeansiktene og jeg greier aldri å se forbi det tekniske fiksfakseriet for å komme inn i historien.

Det er ganske komisk at Zemeckis har engasjert et skuespillerensemble bestående av en rekke av Hollywoods A-lag. Jim Carrey, som har en egen evne til å gi karakterene sine særpreg ved fysisk fremtreden og har et gummiansikt uten sammenlikning, mister all funksjon når han tres på den digitale sminken (som Zemeckis skal ha det til) og reduserer ham til en humørløs dukke. Ennå morsommere er det at en håndfull av Storbritannias beste karakterskuespillere, som ville ha passet perfekt i en BBC-produksjon av Dickens, også må nedverdige seg til å strutte rundt i et pregløst studio og så la den digitale magien gjør dem fullstendig pregløse. Gary Oldman, Colin Firth og Bob Hoskins har aldri vært mer anonyme på film.

Det hevdes, og en universitetsprofessor underbygger dette i ekstramaterialet, at denne versjonen er det nærmeste vi har vært Dickens' opprinnelige historie på film. Jeg kjenner ikke Dickens litterære forelegg godt nok til å bestride dette, men forundres over hvor humørløs denne adaptasjonen har blitt. Vel og bra er det innledningsvis at Scrooge avbildes som en hissig gjerrigknark uten empati, men ettersom åndene gjør sin innsats, hadde jeg forventet en merkbar vending i filmen. Selv om Carrey også gir stemme og fremtreden til de tre åndene, fremstår også disse helt uten glimt i øyet og det er først i filmens siste 10 minutter at Scrooge beviser at han tar hintet og gjør opp for seg. I mine øyne fremstår filmen som ubalansert. Etter 80 minutter med tristesse, burde filmskaperne lagt større vekt på å få frem julebudskapet i avslutningen. Men da var muligens kassa tom?

Det har seg nemlig slik at det ikke er særlig kostnadseffektivt å erstatte skuespillere med digitale voksfigurer. Det rapporteres at A Christmas Carol kostet Disney et sted mellom 150 og 200 millioner dollar å produsere, legg så til markedsføringskostnader, så sitter investorene igjen med forsvinnende lite selv om filmen gjorde det forholdsvis bra ved kinolansering i USA. Ikke overraskende har Disney nå valgt å trekke seg ut av Zemeckis synkende skip av voksfigurer og Image Movers opphører å eksistere i januar 2011. La oss også håpe av planene for en remake av Yellow Submarine blir med skipet ned. Uansett krasjlander Zemeckis formidabelt med A Christmas Carol - her er det intet å hente verken for dem som er ute etter julestemning, de som er glade i godt skuespill eller for de som liker god animasjon.

Utgivelsen:
En heldigital produksjon som A Christmas Carol gjør seg selvsagt usedvanlig godt på Blu-ray. Bildet presenteres i 16:9 Letterbox (2,40:1) og er feilfritt etter mine standarder. Lyden er også god selv om vi "bare" tilgodesees med et lydspor i DTS-HD 5.1.

Ekstramaterialet er ikke veldig imponerende. Vi blir servert et ganske pinlig innslag presentert ved skuespiller Jacquie Barnbrook, som har flere roller i filmen, og som via "crazy" komikk geleider oss gjennom de tekniske aspektene ved produksjonen. En pine å komme seg igjennom selv om du får en slags innsikt i hvordan motion capture fungerer. Det blir dessverre ikke bedre når du kommer til filmens kommentarspor og bilde-i-bilde-presentasjon av motion capture-prosessen. Zemeckis selv står for det tørreste kommentarsporet jeg har vært borti og funksjonen hvor du ser hvordan skuespillerne har mimet frem filmen i studio er mer foruroligende enn interessant.

Utgivelsen i seg selv er grei nok, men Zemeckis versjon av A Christmas Carol er noe av det traurigste jeg har vært borti.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 20.12.10
Publisert i samarbeid med Cinerama.no

Trailer A Christmas Carol:

Relaterte utgivelser:
Polarekspressen [2 DVD]
Beowulf - Director's Cut [2 DVD]